Så stor du blir ,tenker jeg, og ser på Barnet trille dukkevognen sin over gulvet. Oppi sitter Bamse 19 mnd, og innimellom blir han behørig matet av Sarah, som mer enn gjerne deler frokosten sin med ham. Systematisk får han brød, melk og smukk. Og jammen synger hun ikke for ham og, mens hun rugger vogna frem og tilbake. Er ho i skikkelig godlynne, ja da låner hun til og med bort Poppa. En møkkete, dun kosepute..... Til hvem det måtte være.

En gang forsvant hun fra meg på Sten&Strøm. Bak en reol fant jeg henne, i full gang med en trøste en baby vi hørte gråt. Poppa hadde hun omsorgsfullt lagt opp i vogna til den gråtende babyen, mens mammaen til babyen satt i stolen og fikk lagt make-up. Snill, er det hun er!

Selv sitter jeg i soffaen og drikker kaffe. Jeg sitter musestille, og bare betrakter henne. Ett stille teater av hennes omsorgsevne og beskytterlyst kommer til syne i leken med Bamse. Og jeg vet, der jeg sitter, at hun lærer den omsorgen fra oss.

Langsomt, mens jeg sitter der, drømmer jeg tilbake til min egen oppvekst og til Mamma og Pappa som ga meg den kjærligheten jeg kan gi i arv til mitt barn. Den gode Følensen Av Hjemmet.... Lyden av Pappa som plystret ute mens han jobbet i hagen...... Lukten av tobakken hans som sivet inn vinduene. Tradisjonene som mamma alltid holder i hevd,jul, påske......kaker, ribbe og hjemmelaget surkål....! Det stivede forkledet, hun alltid bære på Julaften..... Ja, alle slike ting, som man husker fra sitt barndoms hjem.
Den endeløse Hønefar og Hønemor-oppdragelsen, med like mange "ja" som "nei" Men selvfølgelig like mange feilsjær som sikker og fast grunn.

Hvordan vet man? Hvordan kan man vite at det en gjør er det eneste rette for ungene sine?
Det finnes ikke noe fasit svar, man må bare forsøke så godt en kan. Sundt bondevett, kaldte faren min det støtt. Og når en ikke har gjort dette før, er det ikke så mange muligheter enn å jobbe etter prøv og feil -metoden, er det vel..?

Når jeg ser på min Lille, tror jeg at jeg er på rett vei... Ho er jo så god, den jenta. Så snill og omtenksom, selv mot Bamse..

Når jeg blir usikker på om jeg er en god mamma, tenker jeg alltid på noe en gammel mann sa til meg en gang vi snakket om dette, og han sa " Det er på onga en merker`e."

Så da vet jeg..... svaret på spørsmålet om jeg er en god mamma: Jeg er GOD NOK, OG DET HOLDER FOR MEG.

desmamman til sarah 2.7.2002