Så fikk jeg barn nummer to, og oppdaget av vi hadde fått en ung "fresh" helsesøster i stedet. ALT skulle gå etter boken. Gutten min har en tendens til luftveisproblemer, han hadde sin første bronkitt da han var tre uker, og har alltid vært litt tett i nese/luftveier. Det er ikke så greit når man er så liten at man skal suge i seg maten...e. Derfor la han også seint på seg, han spiste aldri mer enn han måtte, selv om jeg hade så mye melk at jeg leverte til sykehuset.

Og det var dette som skapte problemer. Da helsesøster oppdaget at han la dårlig på seg, ble jeg kalt inn til ukentlige vektkontroller, uten at det hjalp, tvert i mot, vil jeg vel si. For da ble jo jeg stresset i tillegg.

"Du har for lite melk, hevdet helsesøster, du må gi tillegg!".
"Nei, sa jeg, jeg har nok, jeg leverer til sykehuset".
"Da er det for dårlig næring".
"Nei, sa jeg igjen, de er fornøyde på sykehuset".
Jeg hadde treoss alt fullammet broren til han var 6 mnd. Jeg VILLE ikke gi tillegg.
Jeg forklarte at ungen var tett i pusten og at det derimot var et problem. Men ble bare avfeid. Jeg mente at hvis det var så ille med ungen som hun ga inntrykk av fikk hun sende oss til lege, ikke bare veie oss. Jeg var så stressa at jeg holdt på å miste melka, og jeg som hadde så mye!

Til slutt gikk jeg til legen selv, som var enig med meg, ungen var tett, men ellers frisk. Litt spinkel, javel, men veldig våken og fin. Jeg fikk også henvisning til astmalege, som konstaterte mye slim i luftveiene og ga oss medisin for det.

Tilbake på helsestasjonen, skrøt jeg av hvor sterk han var, han kunne jo allerede snu seg! Da hevdet helsesøster at han var slett ikke sterk, det kunne umulig være bevisst snuing så tidlig, han var bare så svak i den ene siden at han vippet rundt! Så sendte hun oss til fysioterapeut.

Fysioterapeuten, kunne ikke skjønne hva vi hadde der å gjøre etter at hun hadde sett på ungen, han bar jo bare sterk og tidlig ute...Da hadde jeg fått nok, jeg gikk til helsestasjonen og forlangte å få ny helsesøster, ellers ville jeg ta ungen ut av det offentlige helsetilbudet og sjekke ungen opp privat.

Da overtok ledende helsesøster, en herlig, rolig dame fra vestlandet, med 20 års fartstid som helsesøster, og fire barn selv. Hun hadde sett litt mere av livets variasjoner, og tok ting litt roligere, selv om hun også har villet veie litt vel ofte. ( Nå er ungen 11 mnd, og har vært til flere kontroller enn storebror på fire år...)

Lenge var det derfor ganske greit, helt til i forrige uke, da var vi til kontroll, og da var det den gamle gale dama...
Denne gangen ble jeg ikke sint en gang, det ble mer og mer absurd etterhvert som timen gikk...Jeg har snakket med mange som ikke er fornøyd med henne, men jeg er visst den eneste som har sagt i fra, og det liker hun tydeligvis ikke...

Denne gangen hadde hun med seg en elev, som etterhvert sluttet å notere, og bare ble sittende å måpe over behandlingen jeg fikk. Det begynte med at jeg sa i fra at de ikke måtte vente seg noen vektøkning, Karl har jo tross alt hatt ørebetennelse, og lungebetennelse, og ikke spist noe særlig. Og det stemte, han hadde ikke lagt særlig på seg, men han hadde vokst to cm.

Den vanlige "han har lagt på seg altfor lite"-kommentaren bare overhørte jeg. Dagen før hadde vi vært på astma & allergiklinikken i Ski, hvor han bla hadde tatt allergitest. Han hadde derfor igjen noen kulepennstreker på armen.Det så helsesøster: "Neimen, lar mamma storebror tegne på deg?!" sa hun. Jeg forklarte at streken skyltes allergitesten dagen før. Da protesterte hun mot vitsen i å ta en prikktest, alle vet da at den ikke er pålitelig med så små barn, hvor ER det du har vært?

Jeg forklarte hvor, og sa også at de faktisk har spesialisert seg på barn, og at de hadde sagt at de kunne ikke garantere at han ikke var allergisk som tiåring, men at han iallefall ikke var det nå. Jaja, sa hun, de sender oss nok en rapport! Nei, sa jeg, du ville aldri sende henvisning, så det gjorde Karls fastlege, det er han som får rapport.(Sur geip på damen).

Så begynnte hun å forhøre seg om hva det stakkars utsultede barnet spiste: 2-4 skiver brød, til frokost og andre brødmåltider, et -etog ethalvt middagsglass til slike måltider, sa jeg. "Med to til fire, da er det vel to som er regel, også har det hendt i blandt at han har spist mer" mente hun å vite. Jeg forklarte at nei, det betød at vanligvis 3 skiver, noen ganger mer, noen ganger mindre.
Får han mye mellom måltidene som ødelegger apetitten? var neste spørsmål. Nei, sa jeg aldri, og det er da grenser for hvor mye mat det er plass til i en unge på 7,5 kilo også?ER DU SIKKER PÅ AT DU IKKE GIR HAM SAFT PÅ FLASKE I BLANDT,SLIK AT SUKKERET TAR OPP PLASS I MAGEN? spurte hun da. Ja, tenk, det er jeg SIKKER på!
Eleven bare satt og måpte!

Så ble Karl lagt på gulvet og skulle OBSERVERES.. JA, NÅ er han jo på høyden motorisk, siden han har begynnt å krabbe, han er jo snart 11 mnd. sa helsesøster. Det har han vært lenge, sa jeg. Ledende Helsesøster har sikkert skrevet det ned, han begynnte å krabbe i 7 mnd alder, det er en stund siden. Hun tittet i papirene sine, og måtte jo medgi det. Her står det jo også at han ligger langt foran med snakking, at det er mye og tydelig, kom det surt fra helsesøster, snakk litt da Karl! (ungen var naturligvis taus som en østers da). Så satte hun seg ned til ham, og kommenterte at jeg ikke hadde klippet neglene hans, og rakte ham en leke. Lek litt med denne du Karl! OKAY! svarte han og tok leken. Da ga hun seg!

Jeg sitter her og flirer av dama for meg selv, og tenker på hvordan hun har oppført seg, tidligere, med beskyldninger om for lite og næringsløs melk, mens jeg leverte til SiA, hvordan hun ignorerte at jeg ba om henvisning til astma/allergilege fordi ungen var tett, alt det tullet der, og alle klagene jeg har hørt om henne på bygda av folk som ikke tør klage til helsestasjonen. Hun jobbet SÅ HARDT på denne kontrollen for å finne noe hun kunne kritisere meg for, at det ble direkte patetisk!
Stakkars dame!

hilsen Hanfan, og Karl,
liten og lett, rett og slett!