Lille Martine på 16 mnd hadde blitt så ille til å pille seg i nesa. Og som hos barnehageunger flest, var det nok gørr å pille i der inne.

Mamma sier strengt NEI! og tar bort hånda. Som regel til ingen nytte. En morgen ved frokosten begynte hun igjen.

Mamma begynte med samme leksa med NEI! og tok bort handa: en gang, to ganger, tre ganger (lenge leve tålmodigheten!), hvorpå poden hver gang så strengt og sta på mamma'n sin og puttet fingeren oppi igjen.

Etter den femte gangen, tok poden tre sekunders betenkningstid - satte ett strengt blikk i mamma'n sin og puttet resolutt begge fingrene i hvert sitt nesebor! Og der ble de sittende! Mamma kunne jo ikke annet enn å sprute ut i latter!

Klem fra monka