Mathias, 3 år, hadde vært ganske så "umulig" hele dagen, og det toppet seg da han lugget storebror. Jeg stoppet opp med det jeg holdt på med og sa sint: "Mathias, nå holder du opp - ellers så smeller det!" Svaret som kom var: "Å? Skal du skyte mei?!?" Tror dere at mamma klarte å holde seg alvorlig mer?

Storebror Benjamin på 6 har også hatt sine små gullkorn: Han hadde mast hele dagen om å få se film, uten resultat. Tilslutt kom det til et lite "sammenstøt" med mamma, med medfølgende gråt og tenners gnissel... Mamma måtte ta ham på fanget og trøste, forklare at "jeg er så kjempeglad i deg - husker hvor lykkelig jeg var da du ble født osv....Det hele ble en kjær liten "mimrestund" for oss begge og vi var blitt kjempeglade - denne stemningen kunne kanskje utnyttes?....For da jeg satte denne kjære lille masekoppen ned på gulvet, sa han med håp i stemmen:" Kan jeg få se film nå da???"

Det er så mange gullkorn som kommer hver dag fra våre kjære små, måtte vi klare å ta vare på dem!

Hilsen lykkelig trebarnsmor