Om å oppleve lykke
Etter å ha vært mamma i snart fire år, må jeg sette meg ned og tenke. Hvordan er det å være mamma til to jenter på to og fire år? Hvorfor kjenner jeg en så utrolig lykke til tross for at store deler av dagene går til irettesettelser, tørke opp søl, vaske yoghurt av veggene, lete etter den andre votten, bære sinte unger hjem fra butikken...
Om kveldene synker jeg utmattet sammen i sofaen og bare glor på TV. Ahh. Endelig alene. Men det er noe. Det er noe som gjør at man ikke ville ha vært det foruten. Skal man forklare det, må man bare bruke de gamle klisjeene.
Hengivenheten fra et barn til en mamma eller pappa er så enorm at man føler seg druknet i kjærlighet. Klemmen er så ekte og og fordomsfri. Ingen ser at håret mitt er helt håpløst i dag. Hvem bryr seg om at mamma er vinterblek? Ikke en gang en overfyllt kjøkkenbenk betyr noe. Men at mamma er her. DET betyr noe! Faktisk alt.
Jeg er så heldig å få være dagmamma til ei herlig jente. Hun er blid og fornøyd store deler av dagen. Men når dørklokka ringer og mamma eller pappa kommer, slipper hun alt hun har i hendene og bobler over av glede. Da har hun ett mål; være sammen med foreldrene! Hverken en sjokoladebit eller ei ny leke kunne ha holdt henne tilbake...
Kjærligheten til mamma og pappa er det som betyr noe. Gir man litt kjærlighet, får man dobbelt igjen. Det er det som gir lykke."
hilsen
Jorunn
