Du skjønner, lille Elias er et prøverørsbarn, som det heter. Jeg og samboeren min bestemte oss for en tid tilbake at nå var vi klare for barn! Og at barnet skulle komme med en gang tok vi som en selvfølge. Men graviditeten lot vente på seg, og vi ble mer og mer deppa for hver gang vi forstod at vi heller ikke denne gangen hadde lyktes. Snakk om å føle seg misslykket!

Hva var feil med oss? Etter et legebesøk, mange prøver og tester senere var svaret klart. Jeg hadde tette eggledere. Da var det bare en ting å gjøre. Nemlig å sette seg på venteliste for prøverørs-befruktning. Hadde ingen anelse om hva det innebar, men ønsket om et barn var stort og da var det vel bare å kaste seg ut i det.

Etter masse medisiner og hormonsprøyter var vi klare for å få vårt etterlengtede barn. Men enda var det mye som skulle stemme. Eggene skulle ha riktig størrelse og de skulle befruktes. Hvem hadde vel trodd at det å få barn skulle være en så innviklet sak. Det virker jo så enkelt i praksis.

Men så var det klart for den store finalen. Nemlig å sette det befruktede egget på plass. Så var det gjort. Nå var det bare å reise hjem og vente. Etter en tid med spenning var det klart. Jeg skulle ha barn! Å,for en lykkerus. Endelig!

Så,nå har jeg vært innom å kikket på det lille vidunderet som egentlig også er et stort mirakel, for hundrede-og-en gang, og han sover like vakkert fortsatt. Vel,nå skal jeg sette meg ned med en bok og nyte stillheten vel vitende om at om en halvtimes-tid er det fullt kjør igjen. Men det er verd det!
Hilsen Mamma'n til Elias