Slik framtrer barnesykdommene: ( NB : fortsatt utbredt der hvor barna ikke blir vaksinert )

Foto: prof. J.N. Bruun, Ullevål sykehus

Meslinger (morbilli)
Kjent og farlig sykdom, særlig der helsa fra før er svekket. Også i dag er dette en av de hyppigste dødsårsakene blant barn i utviklingsland og skyldes meslinge-virus. Vaksine ble utviklet ( MMR) og har vært brukt over 20 år i Norge. Derfor er meslinger sjelden hos oss i dag.

7-14 dager etter smitte (inkubasjonstiden) starter sykdommen med forkjølelse, hoste,neserenning,røde øyne,høy feber. Etter 3-4 dager mindre feber, men et typisk utslett. Først kommer det bak ørene, så på hals/kropp/armer og bein. Det er sammenflytende rødt ( se bilde- attachment). Det varer i knapt en uke. Barnet smitter andre i forkjølelses-perioden og til 4-5 dager etter at utslettet er kommet. Alvorlige komplikasjoner var lungebetennelse og hjerne-betennelse.

Foto: prof. J.N. Bruun, Ullevål sykehus

Røde Hunder (rubella)
har vi også hatt vaksine mot (MMR) i over 20 år. Denne virus-sykdommen er vanligvis uskyldig for barn, men kan føre til alvorlige misdannelser hos barnet hvis en gravid som ikke er vaksinert (eller har hatt røde hunder)) får sykdommen, spesielt gjelder dette i første tredjedel av svangerskapet.

2-3 uker etter smitten kommer lett feber sammen med et småflekket utslett. Først i ansiktet, så bryst, rygg , armer og bein (se bilde-attachment) Det er lyserøde flekker som er et par mm store. Barna kan få lett forstørrede lymfekjertler på halsen/nakken. Noen får leddsmerter. Ingen komplikasjoner oppstår.

Foto: prof. J.N. Bruun, Ullevål sykehus

Vannkopper (varicellae)
er særdeles smittsomt. Vannkoppevirus (varicellae-zoster virus) forårsaker vannkopper hos barn, og kan hos noen senere i livet bryte ut som helvedes-ild( herpez zoster)—en sykom hvor det er isolerte områder med 'vannkoppe-liknende' blemmer. Vannkopper smitter fra 2-3 dager før utslettet bryter ut og til skorpene er falt av. Inkubasjonstiden etter smitte er ca. 2 uker (9-21 dager). Sykdommen starter med lett feber og ubehag. Så kommer utslett som starter på rygg og bryst, spres til ansikt, hode, armer og bein. Først sees en rød flekk, etter timer en liten blemme med klart innhold, så grumset væske og så skrope. (se bilde- attachment). Noen får bare enkelte 'kopper', andre har huden stapp full, og noen få får ikke utslett i det hele tatt, men har hatt sykdommen likevel. De vil være immune det meste av livet. Når mor har hatt vannkopper som barn overfører hun beskyttelse til sitt nyfødte barn. Beskyttelsen vedvarer et godt stykke ut i første leveår. Komplikasjoner er både lungebetennelse og hjernebetennelse, men det er sjelden. Det kan være farlig for et nyfødt barn å bli smittet hvis mor ikke har hatt vannkopper.

Vi har i dag medisin som kan dempe alvorlig vannkoppe-sykdom (acyclovir). Det finnes også antistoff-medisin som kan brukes for å hindre sykdomsutbrudd hos en smittet, hvis det gis innen 3 dager etter smitte.
Vanlige plager ved vannkopper lindres av hvitvask og antihistaminer. Vaksine mot vannkopper er effektiv, og brukes i noen utstrekning i en del land. Hos oss i Norge har det til nå vært forbeholdt forebygging hos kreftsyke barn.

Vi vil ikke ha vannkoppesmitten inn på en barneavdeling på sykehuset. Hvis en med vannkoppesmitte kommer på besøk regner vi med at 'en hel avdeling' er smittet. Mens vannkopper tåles bra av friske barn, kan kronisk syke barn (kreft og behandling for det ) bli svært syke om de får dette viruset.

Kusma (parotitt—på engelsk Mumps og på dansk 'fåresyge)
Skyldes et virus som vanligvis er uskyldig, men som førte til mange tilfelle av virus-hjernehinne-betennelse og sjelden til testikkel-betennelse hos større gutter. Dette kunne ha sterilitet som følge.

I over 20 år har våre barn fått vaksine som hindrer sykdommen (MMR) Kusma opptrer 2-3 uker etter smitte med feber i noen dager før pasienten merker smerte ved tygging. Så kommer hevelse i spyttkjertlene foran øret, på den ene eller begge sider. Kjertelhevelsen varer opptil 10 dager. Omtrent 1/3 av de smittede kan ha sykdommen uten å få utbrudd med hevelse i kinnene. Vi er spart for masse sykdomsfravær og mange sykehusinnleggelser av barn med hjernehinnebetennelse p.g.a. en effektiv vaksine.

Foto: prof. J.N. Bruun, Ullevål sykehus

Den 4 barnesykdom (exanthema subitum – tredje dags utslett)
er en svært vanlig og uskyldig virus-sykdom. Den opptrer i løpet av de 2-3 første leveår ( oftest litt før barnet er 1 år). Sykdommen skyldes et herpez-virus kalt Herpez 6 (Dette virus er i slekt med Herpez virusene som lager munnsår og genital sår).

Det typiske er at det litte barnet får høy feber, litt hovne lymfekjertler i nakken, ofte ikke forkjølet. Ingen skjønner hvorfor det er feber !! Barnet er slapt, men med god almentilstand. Høy feber varer i 2-3 dager ( link til Feber hos barn), når barnet da er bortimot feberfri kommer utslettet. Det er et rødt småflekket utslett som utvikler seg på brystet, rygg,hals ,armer og bein.( se bilde: attachment) Det varer i 1-3 dager, klør ikke.
Det gir ingen kjente komplikasjoner.

Hvis barnet ditt har hatt høy feber i 2-3 dager, men ikke er særlig syk: La da være å gå til lege !! Vent på utslettet dagen etter. Da har du forklaringen !

Foto: prof. J.N. Bruun, Ullevål sykehus

Den 5 barnesykdom (exanthema infeksiosum)
er en ikke sjelden virussykdom som nok kommer i epidemier. Den rammer småbarn, men kan også smitte voksne ( som ikke har møtt sykdommen som barn) og gi langvarig feber og bl.a. leddplager. Dette skyldes et virus med navnet Parvovirus B 19. Det kan nok være problemer mange ganger å vite om det er denne sykdommen.

Smitten (dråpesmitte) skjer 1-2 uker før sykdommen bryter ut. Det begynner oftest med røde utslett i kinnene, men ikke rundt munn/panne. Det kan se ut som noen har fiket til barnet på kinnet ('slapped chin'). (se bilde : attachment) Feber kan være beskjeden. Utslettet kan spre seg til kropp, armer og bein og vare i 1 uke eller mere.

Viruset kan hos noen påvirke blodceller og gi nedsatt blodprosent, men komplikasjoner er sjeldne.

Foto: prof. J.N. Bruun, Ullevål sykehus

BRENNKOPPER (impetigo)
er IKKE en barnesykdom, men en overflatisk hudinfeksjon forårsaket av bakteriene streptococcer og stafylococcer. (se bilde—attachment) Dette var nok mye vanligere før i tiden. Infeksjonen oppstår ofte i rifter eller små sår hvis barna( eller vi voksne) plukker på og klorer med litt skitne fingre—f. eks på vannkoppeblemmer. På huden vår har vi alltid bakterier som oftest forholder seg stille, men som gjerne lager en infeksjon når de kommer til i rifter og blemmer. Behandling pleier å være grei med rensevæske og påføring av lokal antibiotica- salve eller eventuelt bruk av antibiotica ( f. eks penicillin)-tabletter.

Foto: prof. J.N. Bruun, Ullevål sykehus

RØDT UTSLETT
Vær oppmerksom på at rødt utslett på huden kan være ganske vanlig og ufarlig, ikke minst i første leveår. Mange røde utslett ( som ikke er 'barnesykdommene') skyldes forskjellige virus hvor vi vanligvis ikke finner årsaken .
MEN: Det finnes FARLIG rødt utslett, som ledd i smittsom hjernehinnebetennelse. Utslettet er da røde prikker av størrelse fra knappnåshodestore til myntstore flekker som IKKE lar seg fjerne når du presser et glass mot huden. De representerer små blødningen i huden og er et VARSKO om umiddelbar kontakt med lege/sykehus. Du kan lese mere om dette i Folkehelsas informasjonsbrosjyre

Les mer om vaksiner: