Ganske mange foreldre har hatt det slik, hvor doktoren kanskje har sagt at det ligner astma. Ikke sjelden kan det ta tid før noen kaller problemet astma, muligens er diagnosen først kommet etter at ungen din måtte innlegges på barneavdeling ved en slik episode.

Hva er astma ?
Astma er en tilstand med irritasjon i veggen av luftrørene nedover i lungene. Dette rørsystemet har en indre vegg (slimhinne) som enten hele tiden eller av og til blir betent. Forskjellige ting kan utløse denne betennelsen. Den fører til at slimhinnen blir hoven, fortykket og produserer mer slim enn det som er normalt. Samtidig kniper musklene rundt luftrøret seg sammen. Da blir det for trangt i røret hvor lufta skal gå inn og ut. Særlig gjør et slikt irritert luftrør det vanskelig for lufta å komme ut, såpass vanskelig at det lages pipe-lyder i brystet når barnet strever med å puste ut. Engelskmennene kaller det «wheesing». Hosten øker på, pusten går raskere og barn og foreldre blir redde. Redselen i seg selv kan være med på å forverre tettheten. Dårlig luftinngang gir redusert mengde oksygen, noe som i værste fall kan være veldig farlig.
Slik tetthet i pusten kan komme som plutselige anfall, eller det kan være der «kronisk» i lange perioder med strevsom pust. Mest tydelig kan det da være når barnet anstrenger seg, gråter eller ler.

Hvem får astma ?
Astma kan opptre helt fra tidlig spedbarnsalder, oftere i småbarnsalder og videre opp i ung -, voksen- og eldre alder. Plagene vil naturlig nok være forskjellige. Vi regner med at kanskje 20% av småbarn (1-4 år), 10% av skolebarn og 2-3 % av voksne har astma.
Det er to hovedtyper av astmatikere : de som har allergi og de som ikke er allergikere. Plagene kan være like ille hos begge typer. Vi regner med at allergi er en hovedårsak til betennelsen i luftveiene hos vel 2/3 av astmabarna, resten har det vi kan kalle «følsomme slimhinner». Både allergi og det at noen har spesielt følsomme slimhinner er i betydelig grad arvelig. Diagnosen astma i de første leveårene gis når barnet har hatt 3 episoder med pustebesvær med piping i brystet. Ofte gis diagnosen tidligere hvis det er et barn som er en kjent allergiker og gjerne har hatt eller har eksem. I de første leveårene og blant mange barn er det oftest virusinfeksjoner (forkjølelse) som utløser astma-episoden. RS -virus er et virus som lager spesielt markert irritasjon i luftrørene. ( Les mer om RS-virus her! )Astma som starter i de første leveårene (særlig hvis det ikke er allergi) blir hos mange mye bedre eller blir borte henimot skolealder.

Hvordan er astma-plagene ?
Besværet er veldig varierende. Noen barn er helt friske innimellom plutselige episoder hvor de blir «tette». Økt slimdannelse og muskler i luftrørene som kniper røret sammen, gjør at det blir vanskelig å puste. Mye slim gir hoste, og småbarna kan hoste til de brekker seg. Episoden kan være utløst av en allergisk påvirkning (katte-allergikeren har klappet pus !) eller en overraskende anstrengelse. Noen andre barn har mere eller mindre kontinuerlig sliming og surkling, uten at de er vesentlig besværet, men hvis de anstrenger seg, eller hvis de blir forkjølet merkes det at pusten blir «tett». Ved å roe seg ned kan plagene lindres betydelig.
Astma kan inndeles i milde, moderate og alvorlig typer. Mere enn 2/3 av astmabarn har den milde typen med beskjedne problemer.

Hva skyldes astma ?
Hos barna ligger som nevnt allergi bak som en viktig årsak til astma hos kanskje 3 av 4. Omtrent 20 % av alle mennesker er allergi-mennesker, men hvis mor/far eller søsken har allergi, vil barnet mye oftere kunne utvikle allergi. Allergi er en annerledes reaksjon på stoffer ( ofte proteiner i lufta eller i mat) som kroppen møter. Allergikeren danner et dumt antistoff (= motstoff) som heter IgE og som ikke beskytter kroppen, men gjør at kroppen ved neste møte reagerer med en «eksplosjon» som kan komme i slimhinnene i nese-øye eller lunge. Da blir slimhinnen betent («inflammasjon») og plagene blir som beskrevet ovenfor. Barn med allergi-astma reagerer oftest på dyr, andre på husstøv-midd og mange på tre eller gress-pollen, selv om pollen oftere gir allergi med høysnue i de øvre luftveier. ( Les mer om pollenallergi her!)
De som ikke har allergi har av en eller annen ukjent grunn slimhinner som er særlig følsomme. De reagerer på infeksjoner ( forkjølelse) mere enn andre, de reagerer på kjemisk irritasjon , særlig røyk, sterke dufter som parfyme, og i noen grad på ytre forurensing. Disse tingene som vi kaller «irritanter» kan utløse astma hos de som ikke er allergikre, men også hos allergi-barna.

Hvem kan stille diagnosen ?
Det bør fastlegen din kunne gjøre. Men de første gangene barnet har pustebesvær behøver det ikke å være astma. Selv om det «piper» i brystet en gang eller to kvalifiserer det oftest ikke til astma-diagnosen. Det er viktig at en lege får vurdere plagene hver gang det er puste-besvær. Hos større barn kan legen undersøke lungefunksjonen og eventuelt prøve ut en enkel astma-behandling. Ved samtale og blodprøver kan legen få holdepunkter for om det er allergi eller ikke. Ikke sjelden vil primærlegen henvise til en barnelege for å få en erfaren vurdering og forslag til et behandlings-opplegg.

Hvordan kan barna hjelpes?
Det er i dag tilgjengelig gode, effektive medisiner som kan gjøre at astma-barna gir lite plager. Med god informasjon og et godt behandlingsopplegg vil barna kunne leve og ha det bra på like linje med andre barn, heller ikke stå tilbake i vanlige aktiviteter.
Samtidig med bruk av nødvendige medisiner er det viktig å fjerne det som er mulig av utløsende faktorer for astma. Forkjølelser er ikke mulig å unngå, men røyking innadørs må opphøre i hjem hvor barnet får en astmadiagnose. Hvis barnet er dyre- allergiker , er det vesentlig at katt- eller hunde-kontakt opphører.

For å ha det bra forutsettes det ofte at barnet må bruke faste medisiner. Vi skiller mellom slike medisiner som «reparerer» eller reduserer irritasjonen i slimhinnene (dette er forebyggende medisin), og de medisinene som hjelper akutt for å lage bedre plass i de trange luftrørene. Jeg kaller ofte disse for «åpne røra medisin». Noen barn med markert allergi må bruke fast allergi-medisin («antihistaminer»).

Reparasjons-medisinene er små doser av kortison-preparater, og akutt-medisinene kalles beta-2 stimulatorer. I enkelte situasjoner kan medisiner gis som mixtur. Oftest gis de viktige medisinene i dag som inhalasjon. Hos småbarn brukes spray som «sprutes» inn i en plast eller metall-beholder («spacer»), og så puster barnet inn og ut i den beholderen en del ganger med eller uten ansiktsmaske. Hos større barn benyttes forskjellige typer pulver-inhalasjon. Brukt på en riktig måte er disse metodene for å gi medisin så effektive at behandling med «forstøverapparat» som ble brukt mye i tidligere år, nå er relativt sjelden påkrevet. Ved innleggelse på sykehus brukes slike apparater ofte i starten av behandlingen.
Det finnes også enkelte nye astmamedisiner, i det hele tatt forskes det mye, og behandlingsopplegget for barnet ditt (som du skal ha skriftlig) må med jevne mellomrom endres og fornyes.

Konklusjonen er at i dag kan astma-barn hjelpes effektivt. Det er en kunstfeil hvis barnet ditt stadig har plager ! Det kan bety at de rette forebyggende tiltak ikke er gjennomført, eller at medisinene ikke tas slik som det er avtalt.

Hvordan vil det gå med astma-barnet ?
De barna som de første leveårene har en barneastma, vil ofte bli kvitt problemene før skolealder (60% ?). Der det foreligger allergi vil oftest problemene fortsette opp gjennom barnealder. Selv med markert astma i barneår regner vi med at 1/3 blir bra, 1/3 har uendrede problemer og 1/3 fortsetter med mere vanskeligheter ( som dog kan tas godt hånd om !) etter pubertets-alder.

Informasjon om barne-astma.
Det bør du i noen grad få hos din egen lege. Det finnes dessuten gode brosjyrer. Norges Astma og Allergiforbund har gjort en stor innsats for å formidle god informasjon.
De fleste Barneavdelinger ved sykehusene i landet har i dag informasjon både på poliklinikken og eventuelt på sine egne astma-skoler for foreldre eller ungdom. Det er dannet en egen stiftelse på landsbasis (NPAS=Norsk plan for astmaskoler) som arbeider med enhetlig og tilrettelagt informasjon. For ungdom har NPAS laget en kul internett-side som er vel verd å besøke ( www.astmasurf.no). For barn og foreldre foreligger det nå i regi av NPAS en instruktiv bok med ledsagende foreldreveiledning. Den heter « Ane og Bronky- i farta !» og kan bestilles fra Manglerud Bøker,p.b.9266 Grønland,0134 Oslo. E -post: manglbok@online.no (pris kr.100+porto)

Konklusjon: Snakk med legen din hvis du lurer på om barnet ditt har astma

Dr. Jon

Les mer om: astmamedisiner til barn her