Hofteleddsdysplasi hos spedbarn
Noen av dere har fått en baby som blir behandlet med Frejkas pute mellom beina fordi det etter fødselen ble påvist «løse hofter» eller «hofteledds-luksasjon». Dere har trolig da fått god informasjon om hva dette er, mens andre har hørt om slikt eller har noen i familien som er putebehandlet.
Hofteleddsdysplasi (DDH) er en medfødt tilstand hvor hofteleddet i utgangspunktet er litt annerledes utformet («dysplasi») enn det som er normalt. Hofteleddet er et kuleledd hvor kula på toppen av lårbeinet passer inn i hofteskåla som tar imot den runde kula. Hos nyfødte er hverken hofteskåla eller kula ferdig bygget. Skåla er foreløpig en flate og kula er lite utformet og av brusk.
Ved hofteleddsdysplasi ( engelsk CDH=Congenital Dislocation of the Hip, eller DDA=Developmental Dysplasia of the Hip) er det en steilere hofteskål og løsere båndapparat, slik at lårhodet enten har glippet på utsiden av skåla, eller lar seg bikke ut. Dette er veldig uheldig, fordi utviklingen av det normale leddet er avhengig av at kula ligger på riktig plass når brusken formes og gradvis blir til bein.
Ca. 1,5-2% av barna fødes med «løse hofter». Det forekommer hyppigere i visse familier, ved seteleie og når det foreligger fotdeformiteter. Noen av disse løse hoftene kommer godt på plass igjen av seg sjøl i løpet av få døgn, men omtrent 1% må få behandling.
Hvordan påvises det?
Hofteundersøkelsen for å avsløre DDH gjøres en av de første levedagene, av barnelege på barselavdelingen. Det har du sikkert vært med på. Alle barn blir undersøkt. Legen utfører den såkalte Ortolanis test for å se om leddhodet er glidd ut av hofteskåla (kanskje 10 % av løse hofter), deretter gjøres Barlows test for å se om leddhodet har lett for å gli ut. Hvis noe er galt kjennes det av legen som et lite «glipp». Hofta er litt løs. Hos mange normaliseres dette i løpet av få dager. Ved mange sykehus blir de babyene hvor vi gjør slike funn undersøkt med ultralyd av hoftene.Dette viser mere i detalj hvordan brusken er bygget opp og plassert. En del hofter finnes da normale, og de slipper behandling.
Ultralydundersøkelse gjøres også mange steder av de barna som har normale hofter når legen kjenner på hofta, men hvor barnet er født i seteleie eller har mor, far elller søsken som har hatt DDH. Da hender det at ultralydundersøkelsen avslører noe legen ikke fant, og gjør at behandling er aktuelt.
Selv om barna er undersøkt som nyfødte er det en rutine å sjekke hoftene på helsestasjon ved 6 ukers og 3 måneders kontroll. Hvis hoftene da ikke kan «brettes» bra nok ut til sidene (med hoftene bøyet), blir barnet henvist til vurdering hos barnelege. Da kan ekstraundersøkelser med ultralyd eller sjeldnere røntgen av hoftene bli aktuelt. Sent oppdaget DDH er i dag heldigvis sjelden.
Hvordan er behandlingen?
Når vi er sikre på at det foreligger hofteleddsdysplasi får barnet straks spesial-pute, en såkalt Frejkas pute mellom beina. Hoftene bør ligge i «sprikesilling» for at hofteleddet skal utvikle seg normalt. I andre land brukes en skinne med samme effekt som puta hos oss. Puta skal sitte på alltid mellom stellene, og behandlingen gjennomføres inntil 3 til 4 1/2 måneders alder. En sjelden gang trengs det lengre tid. Behandlingen er ikke vond, barna venner seg fort til «sprikebehandlingen» , men det å ha barn med sprikende bein er upraktisk (trangt i vogna bl.a.).
Hvordan gjøres kontroller?
Barnet kommer til kontroll 1-2 ganger for at barnelege eller ortoped kan se om puta brukes riktig. Ved avsluttet behandling (puta fjernes), er det varierende hva som gjøres. Enten det er ny ultralyd- eller røntgenundersøkelse. Noen steder ønskes en kontroll av barnet henimot ett års alder, mens andre sier at videre kontroll ikke trengs. Da skal foreldrene heller si fra til helsestasjon hvis det er noe rart med ganglaget når barnet har gått et par måneder.
Framtidsutsikter
Hos de barna som slik har fått behandling for DDH er framtidsutsiktene gode. Det vesentlige er at vi har hindret barn i å få hofta ute av ledd og få en rar vraltende gange (slik det var før hofteundersøkelsene ble startet). Det vi ønsker er å forhindre at det kommer tidlig slitasjegikt (artrose) i hoftene. Behandlingen som nå gjennomføres reduserer i alle fall sjansene betydelig, og hvis hofteartrose skulle oppstå i middel- eller eldre alder, er det gode råd for dette i dag (hofteprotese).
Mere informasjon om barn og hofter :
Foreningen for barn med Hoftelidelser