Malaria er en sykdom som smitter via mygg. Årlig blir cirka 300 millioner mennesker smittet av sykdommen, mens 2 millioner dør av den. Mange av disse dødsfallene rammer barn, særlig i Afrika. Sykdommen skyldes en parasitt som overføres via mygg fra en person til en annen. Det typiske for sykdommen er at den gir høy feber med etterfølgende frostrier. Anfallet kan vare i noen timer eller i flere døgn alt etter hvor alvorlig malariatypen er.

Det finnes flere typer malariaparasitter. De mest vanlige er Plasmodium vivax og Plasmodium falciparum. Plasmodium vivax er ikke så veldig farlig, men det kan likevel være vanskelig å bli kvitt sykdommen. Den mest fryktede typen er Plasmodium falciparum. Den kan også gi hjernemalaria. Ved falciparuminfeksjon kan man raskt bli bevisstløs, få alvorlig diaré og/eller utvikle sjokk. For at man skal overleve må behandling igangsettes straks.

Malariamygg trives best i varm, fuktig luft. Derfor er områder ved sumper, skog og vann steder der myggen trives godt. De fleste malariatilfellene opptrer derfor også i Sentral- Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og i den tropiske delen av Asia.

I Afrika, i området sør for Sahara er risikoen for malaria konstant hele året. Her er P. falciparum den mest utbredte parasitten. Dette skyldes nok både at området er svært tett befolket og at luftfuktigheten er konstant hele året. Ellers i verden er det rundt regntiden at malariarisikoen er størst.

Man bør derfor bruke forebyggende medisiner mot malaria i områder med risiko. Slike medisiner får man tak i gjennom sitt lokale vaksinasjonskontor eller fastlegen sin. Et utbredt problem når det gjelder malariamedisiner, der malaria er utbredt, er at myggen har utviklet motstandskraft mot enkelte medisiner. Det finnes derfor flere kombinasjoner av medisiner man kan bruke. Og uansett -blir man likevel smittet er det en fordel om man har brukt medisiner, fordi risikoen for alvorlig sykdom da blir betydelig mindre.

Også små barn skal ta profylaktisk medisin mot malaria. Det trenger de også om de får morsmelk og moren tar malariamedisiner. Slike medisiner kan brukes allerede fra 2 måneders alder, enten i form av mixtur eller som knuste tabletter blandet i for eksempel litt syltetøy.

Siden man ikke kan stole helt på beskyttelsen fra medisinene, er det viktig å forsøke å beskytte seg best mulig mot myggestikk når solen går ned. Det er da viktig at man bruker klær for å dekke til huden. Klærne må gjerne være lyse, fordi myggen tiltrekkes mest av mørke klær. Det er også en fordel at klærne er romslige da myggen lett kan stikke igjennom tynne, ettersittende klær. Leggene er spesielt utsatte for myggestikk. Det er derfor lurt å trekke sokkene godt utenpå buksen etter at man har smurt dem inn med myggmiddel.

De minste bør holdes mest mulig innendørs etter at solen har gått ned. Og siden myggen ikke trives i kalde rom, er det også en fordel med aircondition der man oppholder seg. Ellers bør man holde dører og vinduer lukket om kveldene. Er boforholdene enkle bør det også være myggnett foran vinduene. En elektrisk vifte kan da være god å ha. I tillegg til at det svaler i varmen, holder den også myggen unna. Myggen er nemlig en dårlig flyver.

Dersom det ikke er aircondition er det også viktig å bruke myggnett over sengene. Disse bør være impregnerte med f. eks. permethrin. De bør henges ut over sengene før mørket faller på slik at mygg ikke roter seg inn i nettet om kvelden. Man må også se etter at det ikke er åpninger mellom myggnettet og senga. Når man legger seg til å sove, må man passe på at man ikke ligge helt inntil myggnettet.

Myggmidler er også viktig for å holde myggen unna. Generelt anbefales stoffet DEET (Dietyltoluamid). Dette er det effektive middelet som finnes i myggmidler. Slike midler anbefales til både større barn og voksne. For best mulig effekt bør det derfor være mellom 10 og 20 % DEET i myggmidlene. For at beskyttelsen skal holdes ved like må det smøres på nytt igjen etter 4-5 timer.

Siden DEET er et giftstoff, anbefales ikke myggmidler med dette innholdet til barn under 3 år. For de aller minste bør man derfor i størst mulig grad forsøke "å kle myggen ute" og heller bruke myggspray utenpå klærne. Større barn og voksne bør derimot smøre myggmidlene direkte på huden. Et alternativ til vanlige myggmidler er å bruke det kløestillende middelet Eurax (Crotamiton). Dette holder også myggen unna. Dette kan gjerne også brukes til barn under 3 år , men ikke påsmøres mer enn en gang daglig.

Ellers trives ikke myggen i røyk. Myggspiraler, bål og lignende er også effektive metoder for å holde myggen unna utendørs. Å beskytte seg mot myggestikk er også viktig med tanke på andre tropiske sykdommer som også overføres via myggstikk.

Skal man på eksotiske reiser er det å anbefale at man tar kontakt sitt lokale vaksinasjonskontor eller fastlegen sin for å få nødvendige medisiner for oppholdet. Der kan man også få råd og vaksiner mot andre sykdommer som det er verdt å bli beskyttet mot.

Generelt bør alle i det minste være beskyttet mot difteri, stivkrampe og poliomyelitt ved reiser utenom allfarvei. Og har man fulgt vanlig vaksinasjonsprogram i barnealderen er man beskyttet mot disse sykdommene til ca. 20 års alder. De som har avtjent verneplikt har også normalt fått påfyll av disse vaksinene i militæret. For oss andre må vaksinene fornyes. Ut fra hvilken tur man skal på, enten det en ryggsekktur eller charterreise, ukesturer eller langtidsopphold vil man få anbefalt et vaksinasjonsprogram.

Det anbefales altså fra helsemyndighetenes side at man forsøker å beskytte seg mot smittsomme sykdommer i utlandet. Dette er både for sin egen skyld og for å at man ikke skal smitte andre når man kommer hjem igjen. Men dette er noe man både må betale og ordne med selv. Det er sjelden det kreves spesielle vaksinasjoner for innreise til et land. Unntaket er enkelte land i Afrika. Der kan det kreves vaksinasjon mot gulfeber før man får komme inn i landet. Man må da også bringe med seg et internasjonalt vaksinasjonskort med stempel fra et autorisert vaksinasjonskontor. Folkehelsa`s anbefalinger om malariarisiko og vaksinasjon til de ulike landene kan du se mer om på disse sidene: http://www.folkehelsa.no