Spedbarnets psykologi

Hjernevekten utgjør bare 20% av vekten hos voksnes hjerner. Hos enkelte apearter utgjør den nyfødte hjernen hele 60 % av vekta til en voksen apehjerne. Så skjer noe fantastisk!

I løpet av bare et år utvikler hjernen seg opp til 60 % av voksenvekt. Dette må kalles for en vekstspurt av dimensjoner. Hvorfor hjernen er så liten ved fødselen har bl.a. en ganske praktisk årsak, det er lettere å få barnet ut av fødselskanalen! Vi skal nå se på det vi kaller ulike sider ved spedbarnets psykologiske kompetanse, først om

Grader av våkenhet og søvn hos nyfødte
Det helt nyfødt barnet har en aktiv oppmerksomhet mot omverdenen helt fra starten av. Utviklingspsykologene bruker begrepet tilstander for beskrive de ulike variasjonene hos spedbarn. (Ulvund og Smith 1999). Spedbarnet beveger seg mellom ulike såkalte, noen ganger sover rolig det med regelmessig pust, andre ganger urolig med ujevn pust, noen ganger med åpne øyne med og uten fysiske bevegelser, noen ganger er det å gråte den dominerende aktiviteten. Vi nevnte at hjernen er lite utviklet ved fødselen, det er derfor trolig slik at disse fem ulike tilstandene gjenspeiler hjernens dominerende aktiviteten på nyfødtstadiet. I andre leveuke sover barna 60 % av tiden, mens dette er redusert til 40 % i 4. leveuke.

Andre forskere deler det nyfødte barnets aktiviteter inn i en periode hvor barnet er rolig og følger gjenstander med øynene, en annen periode hvor barnet er fysisk aktivt og hvor det ikke reagerer særlig på omgivelsene og en tredje periode hvor barnet følger med uten å stanse de fysiske bevegelsene. Det er i den første typen våkenhet at spedbarna har den mest gjensidige kontakten med andre mennesker.

Gråt hos nyfødte
Dette er en av de viktigste reaksjonene som spedbarn har. Ved fødslene er den intense gråtelyden særlig ønsket. Tenk bare på en gammel Westernfilm hvor helten står utenfor en dør og hører intens barneskrik innenfra, da er det grunn til å feire! Senere er gråten forbundet med mer problematiske saker og ting. Gråten kan være fra svak (sutring) til svært intens (skriking).

I første og annen måned øker hyppigheten av gråt, den stabiliserer seg på et lavere nivå i 4 levermåned. Mødre som ammer sine barn tar dem oftere opp til brystet når de gråter. Flere studier kan peke på at barn som blir ammet på den måten for mer oppmerksomhet enn flaskebarn uten at vi kan trekke vidtrekkende konsekvenser av dette. Voksne reagerer noe ulikt på gråt, men felles er det at det fører til uro hos den voksne. Nyere studier tyder på at intensiteten i gråten betyr mer enn for hvor raskt vi voksne reagerer enn at vi reagerer på ulike typer forskjellig gråt. Gråten har en klar overlevelsesfunksjon som vanligvis sørger for at barna får reaksjoner fra omgivelsene. Samtidig vet alle foreldre at gråten noen ganger kan være så irriterende at den kan utløse aggressive impulser hos oss.

Følelsesuttrykk hos nyfødte, smiler de?
De fleste foreldre har lagt merke til at nyfødte utfører smileliknende bevegelser både i våken og sovende tilstand. Charles Darwin mente i sin tid at ansiktsmusklene var utviklet for å kunne framvis et bestemt antall forskjellige følelser. Psykologiske forskere snakker i dag om at mennesket ser ut til å være utstyrt med 6 forskjellige grunnfølelser: Glede, frykt, sinne, tristhet, overraskelse og avsky. Noen forskere mener at sinne, overraskelse og glede utvikles inne 6 måneders alder, mens frykt utvikles etter 6 måneder. Forskerne mener at denne utviklingen kan henge sammen med hjernens kapasitet, for eksempel må barnet ha en hvis nevrologisk modenhet før det kan forstå at det bli redd et eller annet. I barnepsykologien snakkes det for eksempel om ”8 måneders angsten” for fremmede.

Smilet er uten sammenlikning det mest studerte og flotteste (!) følelsesuttrykket hos nyfødte. Det er noe av de nydeligste og rørende vi opplever hos en nyfødt, men smiler nyfødte egentlig? Klart de gjør, svarer de fleste av oss foreldre, mens forskerne vrir seg i hodet når de skal prøve å finne ut mekanismene bak de første smilegrimasene!? Det er imidlertid ingen diskusjon om det viktigste oppgavene til nyfødtsmilet, det tiltrekker oss! Diskusjonen går på om smilet først er en refleks og på hvilket tidspunkt det så blir sosialt, dvs. når det opptrer bare når to mennesker samhandler. Faglig sett har det vært en pågående diskusjon om hvordan vi skal forstå dette, det har seg nemlig slik at de nyfødte i de nye månedene smiler til veldig mye, til mønstre på et papir for eksempel. Noen forskere mener at overgangen fra et ”ikke-sosialt” smil (en refleks på ulike påvirkninger) til et sosialt smil mellom mennesker skjer mellom 2. og 4. levemåned.

Disse spissfindige diskusjonene er egentlig av liten interesse for oss foreldre. Det som har betydning er at det er så attraktivt for oss å se på våre små herlige nyfødte når ansiktet deres sprekker over i et herlig smil! For å oppnå det kan vi holde på lenge før vi får belønningen. Disse samspillmekanismene sikrer at det etableres gode kontakter som spedbarnet trenger videre. Antakelig er det slik at de aller nyfødte smiler på flere og enklere stimuleringer enn ”litt større” spedbarn fordi det er ”lønnsomt” og fordi hjernen er så lite utviklet at den ikke kan skille så mye fra hverandre på det stadiet. Vi kan bruke et annet bilde på hvorfor det er slik også: Kanskje har det med at spedbarnet tester ut atferd som det skal bruke senere, lik et fly som ruser motorene før det tar av opp i den ordentlige lufta.