Premature barn -nye muligheter og problemer!

Temaet premature barn er enormt, det spenner fra litt for tidlig fødte barn som har minimale problemer til ekstremt premature barn. Denne tilstanden kan skape bekymring for leveutsikter og følgetilstander hos barnet. Ellers blir det en merbelastning med atskillelse fra barnet, ektefelle og annen familie i forbindelse med sykehusoppholdet.

I løpet av 1980-90 årene har andelen av små premature som overlever økt sterkt. Det har skjedd som følge av bedret medisinsk behandling både før, under og etter fødselen.

Definisjon
Et normalt svangerskap varer 40 uker (280 dager). Alle barn som er født mer enn 3 uker for tidlig, altså tidligere enn 37. svangerskapsuke kalles premature. Det vil si at de er født før de er ”modne” (pre=før , matur=moden). Definisjonen går altså ikke på vekten av barnet, men de aller fleste veier likevel under 2,5 kg. Vekten på barn som blir født til vanlig tid (40 uker) varierer betydelig. Gjennomsnittlig fødselsvekt til fullbårne barn er omtrent 3500 gram. Andre fullbårne barn kan også være mye lettere. Det kan skyldes arv eller for lite næring gjennom morkaka. Da kan barna være veksthemmet. Slik er det også med premature barn - noen av dem kan i tillegg til at de er født for tidlig også ha spesielt lav vekt.

Hyppighet
Hvert år fødes noe over 5% av barna prematurt. Det har vært en viss økning de siste årene, og i 1996 ble 7,2% av barna i Norge født før 37 ukers svangerskap. Det er over 4500 barn. Av disse kom 0,9%, over 500 barn, til verden før de var 28 uker, eller tidligere enn 3 måneder før de skulle kommet ut av mors liv. Fødselsvekten er da gjerne 1000 gram eller mindre. Et slikt barn kan det først være litt nifst å se på. De aller minste kan virke gjennomsiktige med tynn hud, andre skrukkete og hårete.

Årsaker
Hvorfor fødes noen barn for tidlig ? Det er mange forhold som kan ligge til grunn, og ofte vet vi ikke helt sikkert hva som er årsaken. For tidlig fødsel kan i enkelte tilfeller skyldes svakheter i livmorhalsen som gjør at denne ikke klarer å holde seg lukket når fosteret blir større og tyngre. I andre tilfeller kan fødselen inntreffe for tidlig på grunn av infeksjoner hos mor -uten at hun merket noe til infeksjonen selv. Ellers kan svangerskapsforgiftning (pre-eklampsi) med høyt blodtrykk, eggehvite i urinen og hevelse i kroppen gjøre keisersnitt nødvendig. Morkaka har i slike tilfeller for dårlig evne til å gi fosteret nok næring og det er bedre for barnet at det blir født før tiden.

Spesielle sykdommer hos mor kan også ligge til grunn for prematur fødsel. Vi vet også at røyking er en medvirkende årsak til prematuritet. Betydelige fysiske og psykiske påkjenninger regner vi også med kan være delårsak til det samme.
Ellers har nok kunstig befrukning gjort flerlingefødsler mer vanlig. At det blir født flere tvillinger, trillinger og enda flere barn har ført til at det er blitt mer vanlig med premature fødsler enn tidligere.

Når familien har fått et prematurt barn med mange problemer, kan også skyldfølelsen lett komme. Hva har jeg gjort galt? De fleste av årsakene vi har nevnt har det ikke vært mulig å gjøre noe med. Men en nøyaktig svangerskapskontroll er i alle fall viktig. Der gis også gode råd !

Forskjellige grader av prematuritet
For de som ikke er vant til det, kan det i første omgang være tøft å få et barn 3-5 uker før det var ventet. Men heldigvis byr slike forhold sjelden på problemer. Barnet er i grunnen bra modent fra 36. svangerskapsuke og framover. Fra da av klarer barna å produsere det stoffet (surfactant) i lungene som gjør at pustingen sjelden gir problemer.

Men det er de barna som er yngre, som med økende prematuritetsgrad, får problemer med både spising og pusting. Mange må derfor sondemates på grunn av sugeproblemer eller de får korte pustestopp (apnoè) eller mer alvorlige pusteproblemer. Andre igjen får infeksjoner og dermed stort behov for å få medisiner. Ellers kan hjerneblødning av lettere eller mer alvorligere grad også forekomme.

Alle premature barn får spesielt tilsyn på Nyfødtavdelingen ved Barneavdelingen. De aller fleste vil trenge få dager eller uker med observasjon. De minste og svakeste krever et enormt opplegg av overvåking og behandling.

De fleste premature (født mellom 32. og 37. svangerskapsuke)
Disse barna veier oftest over 1500 gram, og er litt slappe i kroppen som andre premature. De minste trenger gjerne også litt ekstra hjelp til å få i seg utpumpet morsmelk. (Morsmelk er det beste disse barna kan få). Ellers er det ofte litt spisevansker i kortere tid. Premature barn har et betydelig varmetap, og passes gjerne på i varmeseng eller i kuvøse.

De veldig små ( født mellom 28. og 32. svangerskapsuke)
Med moderne ivaretakelse på en nyfødt -intensiv avdeling klarer disse barna seg oftest godt. Men lungene er umodne, og en del av barna trenger ekstra oksygentilførsel. Noen ganger i kuvøse, av og til med ekstra trykk til luftveiene (CPAP) på nesekateter, og noen ganger må de kobles på pustemaskin (respirator). Vekten deres varierer fra omtrent 800 gram til 1500 gram. Nesten alle premature barn får nyfødt-gulsot, og de fleste må derfor ha lysbehandling i lyskasse eller lys-seng (spesielle lys-stråler påvirker bilirubinstoffet som lager gulsot og gjør at gulheten avtar).

De aller, aller minste (født før 28. svangerskapsuke og er mindre enn 800 gram)
Man kan spørre : Er det ikke noen grense da ? Hvor liten kan en for tidlig født være og likevel greie seg ? Vi vet nå at det kan går riktig fint helt ned mot en svangerskapslengde på 23 uker. Under denne grense er det mange i fagfeltet som ikke synes det er riktig å satse. Vi vet at komplikasjoner og problemer er større desto mindre barnet er. Men mange av denne gruppen barn (VLBW= very low birth weight) kan nå med moderne overvåking klare seg bra med stor innsats fra nyfødt-medisinen. Ikke minst må innsatsen være stor i det barnet fødes, at det da blir gjort riktig livreddende behandling.

Disse barna et utsatt for mange mulige komplikasjoner, mange av dem må i starten ligge på respirator. Disse barna blir liggende på Nyfødtavdelinger i mange måneder, og belastningen på både det lille barnet og ikke minst foreldrene er voldsomt. Det er i tillegg til at det er usikkert hvordan det går fra dag til dag, også usikkerhet omkring hvordan resultatet blir på lang sikt for disse barna.

Overvåking
Noen av dere har vært inne på en Nyfødt- intensivavdeling og sett et virvar av apparater og ledninger samt personell som svirrer omkring kuvøser og instrumenter av mange slag. Barnet ligger kanskje i kuvøse med slange i nese og munn. Det er da gjerne tilkoblet en pustemaskin og har kateter inn i blodårer for å få medisin, måle blodtrykket eller for at det skal tas blodprøver. Her måles det med apparater om barnet får passende mengde oksygen. Det gis også mat enten gjennom sonde til magen eller næring inn i blodårene. Premature har lett for å stoppe å puste, og apparater som passer på og alarmerer pustestopp samtidig som personalet bruker sine årvåkne øyne er en del av helhetsbildet på en slik avdeling.

Men hvordan har det lille barnet det oppe i alt dette? Vi er blitt mer og mer oppmerksomme på at dette nurket også trenger kjærlig nærkontakt av både foreldre, søsken og pleiepersonale. Selv intensiv-behandlede barn tas derfor om mulig kortvarig ut av kuvøsen for at det skal få kroppskontakt med sin mor (kenguru-metode).

Problemer
Betydelig prematuritet er ikke sjelden forbundet med komplikasjoner. De minste får pusteproblem (kalt RDS) på grunn av umodne lunger. Hvis dette vedvarer over lengre tid kan det bli mulig lungeskade. Blodtrykket må passes på og problemer med dette eller pusten kan føre til hjerneblødning hos mange av de premature. Slike hjerneblødninger er for de fleste små og trolig derfor uten varig betydning.

Ernæring er ofte vanskelig da barnet først taper mye i vekt og trenger ekstra kaloritilførsel for at det skal få en brukbar vektøkning. Lavt blodsukker er et annet problem som stadig må passes på. Premature har også et nedsatt immunforsvar. Infeksjoner med bakterier, virus eller sopp kan derfor kreve langvarig antibiotikabehandling.

Hvordan går det?
Prognosen for premature barn er enormt bedret i løpet av de siste 20 år. Men det er ikke til å komme forbi at en god del barn får skader. Etter at grensen for intensiv behandling nå er senket ned mot 23 ukers svangerskap, vet vi at de barna som er så små løper en betydelig risiko med tanke på det senere livet -hvis de overlever.

Det ser nå ut til at opptil 85 % av barn over 28 ukers svangerskap kan overleve. Av barna som er yngre enn 32 uker regner vi nå med at mellom 4 og 10 % får alvorlige funksjonshemninger (bl.a. cerebral parese, forsinket psykisk utvikling), mens 25 -30 prosent får lettere funksjonshemninger. Dette kan være tendens til hyperaktivitet, visse adferdsforandringer og hos en del lærevansker av beskjeden eller betydelig grad (kognitive funksjoner).

Premature barn følges opp i noen tid fra Barneavdelingene ( avhengig av prematuritets-graden), men det kan se ut til at det er betydelig behov for at de ”passes på” med eventuelle hjelpetiltak fra PPT (Pedagogisk Psykologisk-Tjeneste) i oppveksten.

Med hilsen dr. Jon
Mer å sette seg inn i:
Prematurforeningen

Litteratur:
Rolf Lindemann: Å få et prematurt barn, Helsedirektoratet , 1990, IK 2316

Ola Didrik Saugstad: Når barnet er født for tidlig, Tiden norsk forlag, 1991

Grenser for behandling av for tidlig fødte barn, Konsensuskonferanse, rapport no 13, Norges Forskningsråd 1999, ISSN 0806-3427